Artikkel

I år (2019) er det 14 år siden hun startet Entas AS. Hun analyserte markedet for å finne nye satsningsområder. Det sto mellom den kvinnedominerte helsesektoren og den mannsdominerte byggebransjen. Hun valgte mennene.

– Jeg følte at byggebransjen var mer innen mitt interessefelt, selv om jeg virkelig ikke kunne noe da jeg startet opp, jeg var helt blank på fagområdet, sier hun ærlig.

– Ble du ikke nervøs av å ikke kunne noe i en bransje du satset alt på, spør Tara.

– Jo, og derfor lå jeg ganske lavt i starten. Jeg har lært meg alt jeg kan underveis. Selvtilliten er blitt litt bedre for hvert år, og i motsetning til før føler jeg at jeg vet hva jeg snakker om nå. Det er et enormt lovverk i byggebransjen som man må kunne, og så sitter jo mennene med ekspertisen enten som rørleggere, sveisere eller lignende. Jeg var veldig usikker før, men nå kan jeg lovverket så godt og er så trygg på meg selv at det ikke er noe problem lenger. Det tok imidlertid noen år før jeg følte meg trygg, innrømmer hun.

– Føler du at du blir tatt mer på alvor nå som du har tilegnet deg den nødvendige erfaringen?

– Da jeg var fersk i gamet hadde jeg ikke tid til å tenke på hva andre måtte mene om meg, jeg hadde så mye jobb å gjøre, alt annet var underordnet. Jeg satte opp en plan: Jeg kan ikke dette fagfeltet, hvordan skal jeg da kunne oppnå målene mine? For meg ble det veldig viktig å knytte kontakter, å bedrive relasjonsbygging. Menneskene i denne jobben har alltid vært viktigst for meg. Viser du interesse for en person, er sjansene større for at han vil gi deg det du trenger og som du kan lære av. Jeg har bevisst ikke ønsket at bedriften min skulle vokse seg kjempestor, det ville blitt vanskeligere å ha nær kontakt med folk i alle ledd, vi måtte trolig ha senket prisene og kvaliteten også. Da ville jeg bare hatt mange flere som jobbet for meg uten å tjene særlig mye mer, og det hele ville blitt mer upersonlig. Det ønsker jeg ikke, sier gründeren.

Leder i en mannsdominert bransje

Hun er kvinnelig sjef med innvandrerbakgrunn i en teknisk entreprenørbedrift i den mannsdominerte bygg- og anleggsbransjen. Kall det modighet, men det var lite som tydet på at Parminder skulle bli en suksesshistorie på den andre siden av jordkloden, langt fra der hun vokste opp, under enkle kår i Punjab i India. Familien var ganske fattig, men Parminder ble etter hvert – som den eneste i søskenflokken på fire, sendt på en engelskspråklig privatskole.

På spørsmål om hun er en krevende sjef, sier hun at hun gir veldig mye og forventer mye tilbake. – Det er gjensidig. Jeg føler ikke at jeg trenger å være ekstra streng bare fordi jeg som kvinne er sjefen til mange menn, sier Parminder. Men at hun har valgt en krevende vei til toppen, går hun med på. Om det har vært modig er hun litt mer i tvil om. – Det kan kanskje sees på som modig å tørre å ta sjansen som kvinne i en bransje jeg ikke kunne noe om og som var svært mannsdominert. Jeg våger å ta sjanser. Jeg pleier å si at jeg ikke angrer på det jeg mislyktes i, jeg angrer på det jeg ikke fikk gjort. Jeg er en veldig positiv person, og det hjelper meg i jobben, mener hun.

– Jeg oppfatter at menn er veldig annerledes enn kvinner når det gjelder å dømme andre personer, så jeg har heldigvis ikke støtt på så mange problemer på jobb. Det ville trolig vært noe annet å jobbe i en bransje med flest kvinner. Jeg synes kanskje mer at menn blir imponert over at jeg har greid å tilegne meg den kunnskapen jeg har i bransjen. Jeg føler jeg får respekt, for jeg får vist at jeg har peiling på det jeg driver med. Selv om de fleste ikke er vant til å ha kvinnelig sjef, synes jeg det har gått bra, sier hun og fortsetter: – Gutta tuller av og til med at jeg er kvinne, men det ligger ikke noe mangel på respekt i det. Når jeg for eksempel stiller i kort kjole på byggeplassen, så blir det av og til litt fleiping, det må jeg tåle.

Entas AS

– Jeg er veldig stolt over at firmaet alltid har hatt positive resultater, selv om jeg betaler arbeiderne mer enn det som ofte er vanlig i bransjen. Jeg har ansvaret for folks lønn, som betyr en viktig del av folks liv. Det ansvaret tar jeg svært alvorlig. Derfor gambler jeg ikke med lønnen, jeg skal være trygg på at jeg kan betale folkene mine en god lønn hver måned.